I motsetning til etablerte partier er Folkelista et innbyggerinitiativ bestående av engasjerte mennesker hovedsakelig i Kristiansand, men også i Søgne og Songdalen. Med begrenset tid har listekandidater, sympatisører og ressurspersoner med forskjellige faglig og politisk retning arbeidet iherdig gjennom en demokratisk og folkelig prosess. I løpet av våren har faggrupper innenfor spesifikke temaer samt bydelsgrupper basert på bosted drevet frem det programmet du nå holder i hånden.

Våre hovedsaker ligger i den første delen av programmet. Disse er våre listekandidater samstemte om.

Målet med programmet er å gi deg som velger et innblikk i hvordan vi tenker i aktuelle saker. Som et ansvarlig alternativ vil Folkelista søke samarbeid med andre politiske partier for å få gjennomført de sakene vi brenner for. Vi håper du som velger setter pris på vårt initiativ og gir oss din tillit.

Tverrpolitisk Folkeliste for hele Kristiansand er et nytt listeinitiativ ved kommunevalget 9. september 2019 i Nye Kristiansand (Kristiansand/Søgne /Songdalen). Listen består av kandidater fra et bredt politisk ståsted, med forskjellige ideologier, og definerer seg som en sentrum/høyre, sentrum/venstre-liste. De fleste listekandidatene er innbyggere med variert arbeidsbakgrunn og med begrenset politisk erfaring.

Engasjement i store politiske saker som åpenhet i forvaltningen, kunstsiloprosjektet, Gartnerløkkaprosjektet, havneflytting og sammenslåing av skoler har blant annet vært grunnlag for Tverrpolitisk Folkeliste. Ønsket om å styrke bydelene i hele Nye Kristiansand, og ikke ensidig Kvadraturen, er også en av listas viktige saker. Det er tross alt i bydelene, utenfor Kvadraturen, 90% av befolkningen bor.

De siste årene har mange innbyggere i Kristiansand følt at store byutviklingsprosjekter og medfølgende pengebruk har eskalert. Dette uten at prosessene har vært inkluderende. Uenighet i sak og konklusjoner er greit, men saker som avgjøres i «lukkede rom», og med uoversiktlige «bindinger», er ugreit.

Beslutningsgrunnlagene virker ufullstendige, kommer puljevis, og tildels etterskuddsvis. Store beslutninger hastebehandles, og delvedtak underveis sementerer konklusjonene. Mange oppfatter at konklusjonene kommer før behandlingen, og at beslutninger i praksis gjøres før formelle vedtak fattes. I tillegg sitter mange med inntrykket av at store beslutninger behandles raskere, nettopp for å unngå «støy».

Vi er alle opptatt av kommunen vår, og hvordan den styres. Politikernes beslutninger påvirker både innbyggere og tilreisende. Enten du tidligere har stemt gult, grønt, rødt eller blått kan du trygt stemme på Tverrpolitisk Folkeliste dersom du ønsker forandring i byen vår. Folkelista synes det er viktig å lytte til mennesker med lokalkunnskap, slik som bydelsforeninger, velforeninger, idrettslag og frivillige organisasjoner.

Mange innbyggere i kommunen har i mange år gitt sin stemme til samme parti. Ved dette valget er ting annerledes. Derfor er flere villige til å vise at man ønsker en endret kurs i måten innbyggere involveres på, hvordan prosesser gjennomføres og hvordan offentlige midler brukes.

Vi vil ha forandring, og vil arbeide for at Nye Kristiansand skal bli den beste kommunen å bo og etablere seg i. En stemme på oss 9. september er en stemme til åpnere prosesser i Nye Kristiansand. GODT VALG!

Tverrpolitisk Folkeliste ønsker;

• sterkere bydeler og mindre sentralisering
• større åpenhet rundt saksbehandling innenfor kommunal forvaltning, bl.a. åpnere høringsprosesser
• meningsutvekslinger basert på kunnskap, engasjement og åpenhet, men med gjensidig respekt
• en bredere og tidlig reell innbyggerinvolvering i store byplanmessige og økonomisk tunge saker

Tverrpolitisk Folkeliste sine hovedsaker er;

• Betydelig fokus på bydelsutvikling
• Økt innsats på skole, idrett, eldreomsorg, næring, miljø og kultur i alle bydeler
  • Vi vil at alle barn skal bli sett, og sier nei til gigantskoler
  • Tilrettelegging for de som strever i hverdagen
  • Vi vil ha en verdig eldreomsorg i egen bydel
  • Vi vil satse på bredden og massene innenfor frivilligheten og idretten, og vi vil ha idrett og kultur som adskilte satsingsområder
  • Vi sier ja til kunst, men nei til kunstsilo
  • Vi vil ha kulturskolene ut i bydelene, ikke sentralisert på Silokaia
• Ytre Ringvei før, eller samtidig med, en betydelig nedskalert Gartnerløkka. Gartnerløkka er kostbar, gir null reisebesparelse og er i realiteten et byutviklingsprosjekt
• Vei er i utgangspunktet en statlig oppgave, men gitt dagens organisering vil det være behov for noe bompenger. Bompenger skal øremerkes til vei og trafikkflyt for nye prosjekter, samt innfartsparkering. Bompenger skal ikke gå til byutvikling. Bompenger må ha en sosial profil og må ikke hindre familier med lav og midlere inntekt i å ha et fullverdig sosialt og aktivitetsbasert liv
• Utredning av boligutvikling og/eller ferjevirksomhet ved Kongsgårdbukta, i stedet for industri- og containerhavn. Regionalt havnesamarbeid må utvikles, samtidig vil vi se på videreutvikling av KMV-området med dryport på Langemyr som havnelokasjon for Kristiansand
• Eiendomsskatten skal på lengre sikt bort. I kommende valgperiode skal inntektene av kommunens eiendomsskatt reduseres med minst 10% årlig. Eiendomsskatten på primærbolig skal gjøres mer sosial, gjennom innføring av et betydelig bunnfradrag som blant annet vil gi førstegangsetablerere et insentiv til investering i egen bolig. Folkelista vil av effektivitets- og kostnadshensyn også jobbe for at Skatteetatens verdier benyttes som grunnlag for beregning av eiendomsskatt. Følgelig vil ikke Folkelista støtte en retaksering av eiendommene i Nye Kristiansand
• Fokus på tilrettelegging av bærekraftige rammebetingelser for næringslivet, samt effektivisering av offentlig forvaltning/offentlige oppgaver
• Stimulere offentlig og privat virksomhet til å delta i det «grønne» skifte
• Et lokalt arbeidsliv som inkluderer innbyggere uavhengig av kjønn, legning, etnisitet eller arbeidsevne
• Fokus på god økonomistyring i kommunen, derigjennom jobbe med effektivisering av offentlig forvaltning

Hjem og nærmiljø er noe av det viktigste for hver og en av oss i hverdagen. Vi ønsker trygge bo- og nærmiljøer med nærhet til det vi har mest behov for i hverdagen, slik at vi kan gå eller sykle til skole, barnehage, butikk, andre servicefunksjoner, og gjerne også til jobben.

Folkelista ønsker en gjennomgang av strukturen for bydeler og bydelssentrene for å avklare forskjellene og funksjon. Det finnes både store og små bydelssentre i dagens kommunedelsplaner og reguleringsplaner.

Tverrpolitisk Folkeliste har som en av sine tydelige hovedsaker at vi vil ha sterkere bydelssamfunn og mindre sentralisering. Vi vil ha betydelig fokus på bydelsutvikling, gjennom blant annet økt innsats på skole, idrett, eldreomsorg, næring, miljø og kultur i ALLE bydeler. Dagens koalisjon har vært tydelige på at mye skal samles i og fokuseres på Kvadraturen. Vi ønsker å fokusere der folk bor, nemlig i bydelene. I dag bor det ca 7.000 mennesker i Kvadraturen. Tverrpolitisk Folkeliste vil ha fokus der resten av kommunens mer enn 100.000 innbyggere bor, ved utvikling av hver bydel, samt at flere bydeler går sammen om å utvikle bydelssentre.

Utviklingen av nærmiljø og bydeler i Kristiansand må planlegges helhetlig. Den må tilfredsstille ulike behov. En større spredning av boligbygging vil bidra til å holde boligpriser på et nivå folk flest har råd til. Det må legges vekt på bygg som har gode miljøkvaliteter. Utbygging må koordineres med kollektivtilbud. Kollektivtilbudet må være et attraktivt alternativ til bilkjøring.

Folkelista vil;

• Bydelssentrene skal legges strategisk i kommunen, slik at alle har tjenestetilbud som sikrer innbyggerne muligheten til å bli boende i egen bydel gjennom hele livsløpet
• Etablere bydelsvekstavtaler som har til hensikt å utvikle mer effektive bydeler gjennom et økonomisk og forpliktende samarbeid mellom kommune og en eller flere bydeler. Dette vil sikre kommunens overordnede mål om nullutslipp samtidig som bydelene skaper attraktive nærtilbud
• Utvikle møteplasser i alle bydelene, som skal være universelt utformet og ha fasiliteter som bidrar til å gjøre dette til attraktive samlingsarenaer
• Alle bydeler skal ha effektive arenaer for læring, mestring, helse, omsorg og beredskap. De fleste av bydelens beboere skal ha mulighet til å gå eller sykle, på trygge veier, til slike arenaer
• Vi mener at nødvendig rehabilitering av kommunale eiendommer og infrastruktur, som blant annet skoler og idrettsanlegg, skal være blant kommunens fremste prioriteringer i årene som kommer
• Vedlikeholdsbudsjettet for kommunale eiendommer og infrastruktur må styrkes ytterligere for å ta igjen vedlikeholdsetterslep. Kommunal eiendom må ha kontinuerlig vedlikehold for å forlenge byggenes levetid og egnethet for sine formål
• Bydelssentrene bør ha egne kulturtilbud, serveringstilbud, grendehus og opplevelsestilbud for folk i alle aldre
• Øke bruken av eksisterende offentlige bygg i bydelene, slik som skolebygg, flerbrukshaller og grendehus
• Etablere sambruksarenaer i samarbeid med idretts- og frivillighetsorganisasjoner i bydelene
• Arbeide for svømmetilbud både vest og øst for Kvadraturen, for bl.a. å bedre svømmekunnskapene for barn og unge
• Forsterke den medisinske beredskapen som skal gi trygghet til bydelenes beboere, herunder legekontorer og andre helsetilbud i alle bydeler
• Ha fokus på å begrense personbiltrafikk ved blant annet å styrke tjenestetilbudet i bydelssentrene, samt satse på økt kollektivtransport også innad i de ulike bydelene
• Kommunen skal bistå og stimulere bydelene med etablering av bydelsråd. Bydelsrådene skal ikke være av politisk karakter, men settes sammen av velforeninger, idrettslag og frivillige organisasjoner fra bydelene, slik som eksempelvis Randesund bydelsråd. Bydelsrådene skal lyttes til i en tidlig fase, og skal få større innflytelse på bydelsutviklingen

• Tilrettelegge for institusjonsplass i egen bydel når det ønskes
• Tilrettelegge for et variert tilbud av nye boliger som også legger til rette for førstegangsetablerere
• Kristiansand må bevare og vedlikeholde stier, parker, torg, lekeplasser og friluftsområder i alle bydeler
• Kristiansand må sørge for grøntområder i alle bydeler
• Kommunen skal bidra med å utvikle nye turområder i enkelte bydeler, samt økt tilgjengelighet til strandområder i bydeler der det er naturlig
• Det skal gis mulighet til båtplasser og båtopplag i bydeler hvor dette er naturlig
• Sørge for forsvarlig drift og vedlikehold av kirkene kommunen har ansvar for
• Kommunens næringsavdeling skal bidra til å styrke gründere og nyetableringer i bydelene
• Eksempler på lokale saker vil fortløpende bli lagt ut på våre websider www.folkelistakrs.no

Familien er svært viktig, og er den plassen hvor livsløpet legges, hvor fellesskap og trygghet gis, og hvor rammebetingelser settes. En god barndom varer hele livet, og legger grunnlaget for ethvert menneske. Familiene er samfunnets grunnstein, og må både anerkjennes og støttes av det offentlige, men familiene må selv ha frihet til å bestemme. Den tryggeste og beste starten på livet for barn er i hjemmet.

Vi lever i et samfunn hvor vi har råd til svært mye, og det minste vi da kan love er at våre barn skal ha den beste og tryggeste oppveksten gjennom barnehage- og skolesituasjon. Folkelista er tydelige på at «alle barn skal bli sett», også de som er urolige, de som kommer for sent, de som glemmer å rekke opp hånda osv. Barn skal ha stabilitet. Barn skal ha trygghet. Barn skal føle mestring og barn skal føle at de blir likt og akseptert, både av andre barn og alle de voksne i skolen. Barn skal ha en sikker skolevei. Barn skal aller helst gå eller sykle til skole. Barn skal få lov til å være synlige.

Barnehagen og skolen er den plassen i samfunnet hvor læring og utvikling skal ha fokus, men det aller viktigste er at barnehagen og skolen skal sikre tilhørighet i samfunnet, for alle. Skolen og barnehagen skal være et godt sted å lære og et godt sted å være. Barnehagen og skolen skal legges opp slik at vår kulturarv formidles, og vise med tydelighet de verdier landet er bygget på. Det skal være nulltoleranse for mobbing, straff og negativt snakk om eller til barn. Det skal etableres tiltaksplan for skoler og voksne som ikke evner å oppnå denne målsettingen, som jevnlig skal følges opp. Folkelista ønsker å legge til rette for at alle elever får opplæring og tilbud som stimulerer og ivaretar den enkeltes utvikling.

Barnas aller tryggeste sted for oppvekst er hjemme hos familien. Samfunnet må gjøre sitt ytterste for å redde enhver familiesituasjon hvor det er ønske og vilje fra både foreldre og barn om å få det til å fungere. Barnevernet skal, så langt det er mulig, og så lenge det er ønske og vilje, bistå med å løse familieproblemer hjemme i familien. Vi skal lytte til de som har vært involvert i barnevernet og lære av deres opplevelser, og utvikle oss videre basert på den tilbakemeldingen vi får.

Folkelista vil arbeide for;

• økt innsats på skole og barnehage i alle bydeler i kommunen
• å lytte til barna, foreldre, lærere, ansatte og forskning
• at barna skal bli sett og at det er barna som er i fokus, vi ønsker at barna skal ha stabilitet, og vi ønsker derfor ikke store omveltninger for et nærmiljø
• at endringer i skolestruktur må begrunnes med klare og svært dokumenterbare effekter, ikke bare økonomiske driftsgevinster. Det gjelder alle endringer som flagges i skolestrukturen, bl.a. endringer i Finsland, i Songdalen, på Dvergsnes og i Vågsbygd. Folkelista ønsker av den grunn ikke stor-skoler i Vågsbygd, og er tydelige på at vi vil ha en skolestruktur i bydelen hvor ungdomstrinnet er fordelt på minst to lokasjoner
• at den offentlige skolen må oppleves så trygg og god at den er det naturlige valget for de fleste foreldre, men vi vil samtidig ikke legge hindringer i veien for friskoler som forankres på det norske lovverket
• å tilstrebe en fremtidig likevekt, forutsatt like vilkår, mellom private og kommunale barnehageplasser, ved at nye barnehager i hovedsak bør bygges kommunalt og fortrinnsvis ute i bydelene
• kort og trygg vei til barnehage og skole, for derigjennom å stimulere til økt gange og bruk av sykkel til aktuelle lokasjoner
• at skoler skal være sentrale arenaer for sosialt nettverk og sosiale aktiviteter, og vi ser gjerne at skoler i fremtiden kan være møteplasser i bydelene. Målet er at flere fritidsaktiviteter kan samlokaliseres på skolene, for bl.a. å begrense transport mellom hjem, skole og aktiviteter
• at godt undervisningsmateriell, motiverte lærere og trygge skoleveier prioriteres
• at skoler og barnehager skal tilrettelegges universelt for alle brukere
• å jobbe for å øke andelen mannlige ansatte i barnehagene
• å tilrettelegge for at barn, gjennom ansattes kompetanse, tidlig kan finne sine talent og utvikle sine interesser
• å jobbe for at overgangen mellom barnehage og skole blir enda bedre
• å ha et kontinuerlig fokus på å eliminere mobbing i barnehagen og skolen. Vi vil ha nulltoleranse overfor mobbing, trakassering og negativt snakk om, eller til, et barn i barnehagen og på skolen. Vi vil ha mobbeforebyggende plan på hver skole, og vi vil ha plan for å sikre at hvert barn føler seg likt av sin lærer
• å ha plan for å sikre trygghet og mestring hos de barna som har størst behov, og vi vil ha tiltak for lærere og voksne som ikke oppnår å skape denne tryggheten for barna
• å etablere foreldreombud i kommunen, for å sikre rettigheter sett i forhold til barns skole- og barnehagesituasjon
• at kommunen må sikre familier barnehageplass nær hjemmet for å redusere behov for transport mellom hjem og barnehage
• å stimulere til mer fysisk aktivitet i skolehverdagen på alle alderstrinn
• å sikre rammer for at barnevernet primært skal løse familieproblemer i familiene med fokus på tidlig innsats
• å evaluere arbeidet til det kommunale barnevernet, og åpne opp for utvikling og endring basert på brukerinvolvering
• å støtte prinsippet om en stedlig styrer i hver barnehage
• å jobbe for et godt samarbeid med næringslivet og utdanningsinstitusjoner
• jobbe for styrket IT-satsing i skolen på alle alderstrinn

Punktet inneholder Folkelistas prioriterering på områder som vei, havn og bane, herunder bruk av bompengefinansiering og eventuell byvekstavtale. Byen vår er stor i areal og innbyggerne bor spredt utover kommunen. Vi har behov for å forflytte oss til arbeid, skole, fritidsaktiviteter, frivillig arbeid, omsorgsarbeid og andre aktiviteter. Vi behøver fornuftige og rimelige måter å bevege oss på, som er bærekraftige for den enkelte familie. Vi trenger også ny og oppgradert infrastruktur,

det er derfor viktig å tilrettelegge for effektiv og klimavennlig samferdsel. Folkelista er opptatt av å gjøre rammebetingelsene så gode som mulig for næringslivet. Folkelista vil jobbe for andre samferdselsløsninger som blant annet mer gods fra vei til sjø og bane.

Folkelista mener som et utgangspunkt at finansiering av vei er en statlig oppgave. Med dagens organisering vil det for nye prosjekter også være behov for finansiering gjennom bompenger lokalt, dette for å fremskynde bygging av veiprosjekter med sterke lokale behov. Folkelista vil sette som et hovedkrav at bygging av vei må forbedre fremkommeligheten. Videre må alle veiprosjekter gjennomgå en reell kvalitetssikring. Folkelista mener også at dersom bompenger skal benyttes, så skal disse øremerkes til vei og forbedret trafikkflyt, samt innfartsparkering. Bompenger skal ikke gå til finansiering av byutvikling eller prosjekter som ikke er relatert til samferdsel. Bompenger skal også tilstrebe en mer sosial profil, slik at familier med lav og midlere inntekt ikke får store innskrenkninger i sine aktive liv.

Vi ønsker smartere kollektivløsninger basert på digital teknologi og fornybare driftskilder. Vi vil bruke de ledige setene som finnes i trafikken i dag i stedet for å bygge ut ny infrastruktur. Vi vil satse betydelig på samkjøring og digitale mobilitetsløsninger. Dette er fremtidens samferdselsløsninger. Vi ønsker å bygge ut samkjøringsløsninger basert på smart-teknologi. Det vil redusere køer og redusere utbyggingsbehov.

Folkelista ønsker ikke å inngå byvekstavtaler med staten som fører til lite bærekraftige bompengesatser og usosiale ordninger for innbyggerne. Grunnlaget for den byvekstavtalen som Kristiansand bystyre fremla som forhandlingsgrunnlag med staten i 2018 er Folkelista imot. En eventuell reforhandling av grunnlaget vil av hensyn til bompengenivået måtte nedskaleres kraftig. Folkelista vil bruke innkrevde, løpende bompenger fra dagens bommer til å igangsette Ytre Ringvei. 

Folkelista vil som et alternativ til nasjonale byvekstavtaler stimulere til bydelsvekstavtaler mellom kommunen og alle bydeler i nye Kristiansand. Slike avtaler vil medvirke positivt til å nå nullvekstmålet, da en del reiser unngås.

Folkelista vil arbeide for;

• å bygge Ytre Ringvei før, eller samtidig med, en betydelig nedskalert Gartnerløkka. Gartnerløkka er kostbar, gir lite rushtidsforbedring og er i betydelig grad et byutviklingsprosjekt. Gjennomgangstrafikken vil flyttes til Ytre Ringvei, noe som også gir bedre luftkvalitet i Kvadraturen. Dersom Gartnerløkka utbygges først vil Kristiansand være den eneste byen mellom Kristiansand og Stavanger som har gjennomgangstrafikk i bysentrum
• å digitalisere og samordne betalings- og bestillingstjenester ifor alle tilbud som; buss, bysykler, parkering, bildeling, elbillading og samkjøring
• å sikre et effektivt og rimelig kollektivtilbud, som stimulerer til å reise kollektivt
• at det vurderes lavprisbilletter i rushtiden på alle kollektivtilbud
• at det må etableres flere innfartsparkeringer ved kollektivknutepunkter utenfor bomringen, i alle bydeler
• å øke andelen kommunale utslippsfrie biler
• å si nei til veiprising
• å reforhandle en eventuell byvekstavtale for Kristiansandsregionen
• at dagens bompengeordning skal benyttes til Ytre Ringvei
• at prøveordning med hurtigbåt mellom bydelene skal utredes
• å utrede boligutvikling og/eller ferjevirksomhet ved Kongsgårdbukta, i stedet for industri- og containerhavn. Regionalt havnesamarbeid må utvikles, samtidig vil vi se på videreutvikling av KMV-området med dryport på Langemyr som havnelokasjon for Kristiansand
• satsing på sykkel og gange innenfor bærekraftige rammer
• å styrke satsing på gods fra vei til sjø og bane

Idretten er Norges største barne- og ungdomsorganisasjon. Den er til stor glede for alle generasjoner, både aktive og tilskuere. Engasjementet bidrar til sosialt fellesskap og trivsel. Idretten og frivilligheten er svært viktig for kommunen, og spesielt for lokalmiljøet. I Kristiansand organiserer idretten over 34.000 medlemmer, og det legges årlig ned omkring 600 årsverk frivillig arbeid, til en verdi av over 300 millioner kr. I tillegg til idretten er det registrert nærmere ett tusen frivillige organisasjoner i Kristiansand. Verdien av deres arbeid er uvurderlig.

Folkelista vil legge til rette for at flest mulig gis anledning til fysisk aktivitet, og vi vil også løfte fram frivilligheten som en viktig ressurs i vårt lokalsamfunn. Frivillig innsats har stor betydning både for samfunnet og for den enkelte. Det ligger store muligheter for kommunen i å utvikle nye tilbud og samarbeidsformer, både i dialog og i partnerskap med frivillig sektor. Uten frivilligheten stopper samfunnet opp.

Folkelista vil arbeide for;

• å satse på bredden og massene innenfor frivilligheten og idretten
• å ha idrett og kultur som adskilte satsingsområder
• at man skal lytte til idretten, og beholde dagens organisering av idrettsetaten som gir et effektivt system til brukernes beste
• at man skal ha egen idrettsetat, med en egen frittstående idrettsdirektør, hvor idretten ikke lenger er underlagt kulturfeltet, men som adskilte og likeverdige områder
• å styrke idrettsetaten slik at den fortsatt kan yte sin service for klubbene på best mulig måte
• at man fortløpende vurderer behovet for idrettsanlegg/flerbrukshaller for breddeidretten i bydelene
• å samarbeide med idrettens organer om prioritering av anleggsbehovene i de ulike bydelene og idrettene
• at idrettsanlegg må ha kontinuerlig ettersyn og vedlikehold
• å ha helårsåpne idrettstilbud
• å bidra til å anlegge og oppruste nærmiljøanlegg for uorganisert idrettsaktivitet
• å satse på naturen som aktivitetsanlegg ved å tilrettelegge turløyper, tilgang til badeplasser og med størst mulig hensyntaking til universell utforming
• kontinuerlig å forbedre rammevilkårene for idrett og frivillighet
• at frivillige lag og organisasjoner må få tilstrekkelig tilbud om veiledning innen offentlig forvaltning og støtteordninger
• å øke driftstilskuddene til idrett og frivillige organisasjoner
• at kommunen så langt som mulig skal låne ut egnede arealer til frivillige organisasjoner. Målet er at flere aktiviteter kan samlokaliseres på skolene, idrettsanleggene og bydelshus i bydelene
• å bidra til inkludering og integrering av innvandrere i byens idrettstilbud, en kritisk gjennomgang av bevilgninger til idrett og frivillighet med tanke på en klar effektivisering, samt på at tilbudene favner bredt.
• at universell utforming av idrettsanlegg foregår i samarbeid med alle berørte aktører og brukere
• inkluderingsordninger for familier med svak økonomi for å motvirke utenforskap. I denne sammenhengen bør innføring av fritidskort vurderes.
• å lage sambruksarenaer i tettere samarbeid med idrett og frivillige organisasjoner i bydelene
• rimelige svømmetilbud i alle eksisterende svømmehaller i offentlig regi, samt arbeide for reduserte priser ved bruk av Aquarama
• At dersom idretten selv ønsker det vil vi være med på å tilrettelegge for at det bygges hall med publikumsfasiliteter i forbindelse med videre regulering av industriområdet på Valhalla og ned mot Kongsgårdbukta

Å administrere kommunen vår er en stor oppgave. Alle innbyggerne i kommunen skal tas vare på. Kommunen bruker innbyggernes skattepenger til sin virksomhet. Da er det et krav at man driver mest mulig effektivt for å få mest mulig ut av pengene, viser størst mulig ansvarlighet, og velger kostnadseffektive løsninger til innbyggernes beste.

Kristiansand skal være en serviceinnstilt og moderne kommune. Kommunen, og hver enkelt avdeling, er til for innbyggerne. De som henvender seg, skal kunne forvente hjelp, råd og veiledning fra serviceinnstilte medarbeidere. En effektiv administrering av kommunen, der man tar i bruk digitale løsninger – gir raskere oppfølging for den enkelte innbygger. Informasjon om ulike tilbud må også oppdateres kontinuerlig.

Kristiansand kommune har fortsatt potensial for forenkling, fornying og forbedring. Vi vil ha et stort fokus på en effektiv bruk av kommunens midler, samtidig som dette ikke skal gå på bekostning av kvaliteten.

En veldrevet kommune koster mindre å drive, og gir flere penger til tjenester for innbyggerne. Vi vil være svært opptatt av en god økonomistyring i kommunen. Gjeldsbyrden må derfor søkes redusert for å ha en sunn økonomi og et godt økonomisk handlingsrom.

Kristiansand kommunes kommunikasjonsstrategi må etterleves og større åpen-het i kommunale saker må utvises.

Folkelista vil arbeide for;

• at det legges til rette for et godt arbeidsmiljø for kommunens ansatte
• økt bruk av dialogmøter for å redusere sykefravær
• å fortsette rasjonalisering, effektivisering og digitalisering i kommunen, og vi vil kreve at administrasjonen i kommunen underlegges et årlig effektivitetskrav  gjennom de neste fire årene
• å utvide bruk av digitale hjelpemidler for å redusere transport og tidkrevende møter i kommunen, samt også se nærmere på behovet for tjeneste- og delegasjonsreiser for kommunalt ansatte
• at fullmaktsmatriser i forhold til prosesser i kommunen skal tydeliggjøres
• å sørge for at kontrollorganene i kommunen styrkes med fagkompetanse
• å arbeide for at det skal være et klart skille mellom politisk administrasjon og kommunale foretak som er helt eller delvis eiet av kommunen 
• at kommunen skal ha en veterankoordinator, samt at kommunen bekoster 8. mai-arrangementet i Kristiansand
• å gjennomgå honorarsatsene for politisk folkevalgte med målsetting om å få en reduksjon i totalkostnadene

Vi står overfor en utfordring med klimaet som må tas på alvor. Hele FNs klimapanel er enige om at vi må gjøre hva vi kan for at konsekvensene av de siste års utslipp av CO2 og andre klimagasser reduseres til en oppvarming på 2 grader og aller helst 1.5 grad. Norge har en fantastisk flott natur og en kyst som vi må ta vare på. De siste årene har vi vært vitne til økende mengder søppel og plast i havet og mer ekstreme værsituasjoner.

Vi har mulighet til å gjøre noe med dette og den må vi gripe, både for vår egen del for klimaet på jorden, og ikke minst for den generasjonen som kommer etter oss. Vi må være villige til å omstille oss og ta noen tøffe, men ansvarlige beslutninger som bidrar til å begrense morgendagens utslipp av klimagasser. Vi må alle være åpne for å lære og for å forstå hva vi kan gjøre, og være villige til å gjøre det for å gi vårt bidrag til at klima ikke forverres de kommende årene.

Folkelista mener at flytting av havn til Kongsgård/Vige-området setter et sårbart marinmiljø i fare. Planene for havneflytting vedtatt av bystyret er etter Folkelista sin mening miljøskadelig, og vi vil arbeide for at reguleringsplaner blir så skånsomme som mulig for miljøet.

Folkelista sin satsing på bydelene i Kristiansand må anses som miljøvennlige tiltak, da antall reiser reduseres. Vårt forslag om å intensivere bruk av offentlige bygg i bydelene, vil også redusere klimaavtrykket.

Folkelista vil arbeide for;

• at administrasjonen tar miljøspørsmålene på alvor og at dedikerte ansatte har miljø som hovedarbeidsområde
• å gi fordeler til utslippsvennlige løsninger
• et rent hav uten plast og søppel
• å stimulere til gjenbruk og delingsøkonomi
• å stimulere til kildesortering og mindre avfall
• økt kunnskap om bærekraftighet
• at det gis støtte til frivillige lag og organisasjoner som vedlikeholder byens friluftsområder
• grundig å utrede vindkraftalternativene både på land og på sjø, samt også andre fornybare energikilder som bølger, sol m.m.
• å fjerne gjennomgangstrafikk fra Kvadraturen for å bedre luftkvaliteten
• økt fokus på å redusere lyd- og lysstøy, ved å tilrettelegge for slik industri utenfor etablerte boområder
• å etablere flere innfartsparkeringer for å stimulere kollektivbruk
• å øke andelen utslippsfrie kjøretøy
• å stimulere og etablere samkjøringsordninger for reduserte utslipp og mindre kø
• å forbedre kollektivtilbudet i kommunen
• at kommunen skal bruke sin innkjøpsmakt slik at miljøvennlige innkjøp prioriteres
• å begrense utslipp fra cruiseskiptrafikken

Næringslivet i Kristiansand er viktig for alle som bor her, og samfunnet er avhengig av et verdiskapende og lønnsomt næringsliv. Næringspolitikken skal stimulere til økt verdiskaping, flere arbeidsplasser og et godt handels- og servicetilbud for byens innbyggere og tilreisende. Kristiansand må bli en mer attraktiv kommune å drive næring i. Kommunal saksbehandling må forenkles og effektiviseres. Et velfungerende næringsliv er avhengig av god fremkommelighet og tilstrekkelig parkering. Kommunikasjon og samferdsel er nerven i samfunnet. Rask, sikker og kostnadseffektiv transport av mennesker og varer er nødvendig for å skape konkurransekraft og skatteinntekter.

Næringslivet skal blomstre og utvikle seg, nye selskaper skal dukke opp gjennom utdanningsinstitusjoner og eksisterende virksomheter. I Kristiansand skal en finne inspirasjon, teknologi, samarbeidspartnere og mennesker med ideer, kraft og gjennomføringsevne. Folkelista ønsker å legge til rette for å utvikle et bærekraftig næringsliv. Folkelista vil være en aktiv pådriver for å utvikle næringslivet, og styrke aksen utdanning /næringsliv. Det skal etableres incentivordninger for å skape arbeidsplasser.

Folkelista vil arbeide langsiktig for å sikre bærekraftig fremvekst av et lønnsomt næringsliv og arbeidsplasser. Eksisterende næringer og knoppskyting skal få utvikle seg videre. En velfungerende by er en smeltedigel som tilbyr inspirasjon, kunnskap, teknologi og konkurranse. Vi må legge forholdene til rette for fremtidig vekst. Slik skapes nye lønnsomme arbeidsplasser, slik kan vi lokalt møte krav til bærekraftig omstilling.

Kommunens næringsseksjon må tilrettelegge og stimulere til nyetableringer også i kommunens bydeler. Reguleringsplaner må ta høyde for de store transformasjoner som foregår i næringslivet. Kristiansands evne til å forstå endringene og utviklingen vil defineres av nødvendige arealplaner og regulerings-planer.

Folkelista vil arbeide for;

• fokus på samarbeid, universitet/høgskole og næringsliv
• å gjøre byen attraktiv for nyetableringer
• at Business Region Kristiansand (næringsseksjonen), skal ha god tilgjengelighet, og skal være utadrettet og løsningsorientert
• å styrke samspillet mellom kommunen og bedrifter gjennom næringsklynger
• å sørge for høy prioritet på planleggingsressurser til intensiv behandling av ventende plan- og byggesaker, herunder klagesaker
• å gjøre det enklere for mindre, lokale bedrifter å kunne konkurrere om leveranser til kommunen
• at man skal øke tilbudet av variert yrkesutdanning
• at samarbeidet med alle næringsforeninger skal styrkes
• et klart skille mellom bolig- og næringsområder
• å sørge for god tilgang på arealer til næringsutvikling i kommunen
• å gi gode rammevilkår og rask søknadsprosess for nyetableringer i kommunen
• å stimulere gründervirksomhet innenfor alle bransjer

Museer, kulturminner, biblioteker og arkiver er viktige kilder for forståelse av vår historie og kulturarv. Kirker og menighetsliv er viktige som kulturbærere og kulturformidlere. Musikk i alle former og annen sceneutfoldelse er viktig både for utøvere og publikum. Kunst og kultur er derfor noe for de fleste av oss, og kommunens viktigste oppgave må være å legge til rette for utfoldelse på alle nivåer.

Folkelista vil arbeide for;

• å bidra til inkludering og integrering av innvandrere i byens kulturtilbud for barn og unge
• en kritisk gjennomgang av bevilgninger til kultur med tanke på en klar effektivisering, samt at tilbudene favner bredt

• at det skal føres en ansvarlig økonomisk politikk i forhold til investeringer og drift av kulturbygg i kommunen
• at kommunen så langt som mulig skal låne ut egnede arealer til kulturell utøvelse. Målet er at flere aktiviteter kan samlokaliseres på skolene og på bydelshus
• å si nei til Kunstsilo finansiert av det offentlige
• å beholde kulturskolen sin sentrale rolle som tilbyder av kulturundervisning for barn i byen vår, og vi vil også øke kapasiteten, men vi vil ha tilbudene i størst mulig grad ut i bydelene
• å sikre vedlikehold av offentlige bygg med historisk verdi
• å organisere samarbeid mellom kulturskolen og sykehjemmene. Det gir elevene en arena for fremføring, samtidig som sykehjemsbeboerne får et stabilt kulturtilbud